Kampen starter forholdsvis godt. Vi fører, har full kontroll og skaper sjanser. Både Jørgen og Erik har avslutninger som er veldig nær å gå inn. Også Alex C, Raymond og Mats er frempå med forsøk. Dessverre kommer vi aldri nærmere enn nesten.

Skogstad la seg defensivt og satset på å ligge veldig kompakt bakover på banen. Det lyktes de godt med. Samtidig burde vi klart å utnytte dette bedre ved å komme rundt på sidene, men det blir bare med forsøkene. Vi har minst 5-6 avslutninger som kunne gått inn i første halvdel av kampen. I tillegg har vi omtrent det samme antallet cornere.

Samtidig er Skogstad fullstendig tannløse fremover på banen. Vi styrer spillet og produserer sjanser, men begynner etter hvert å bli utålmodige og etter som tiden går stresser vi mer og mer. Dermed blir spillet vårt svakere utover i kampen, mest av alt fordi vi forstår at vi snart må klare å få ballen i mål - for å unngå et kjedelig 0-0-resultat. Stressingen medfører usikkerhet og vi mister ballen unødvendig noen ganger og gjør en del enkle feil.

Dermed slipper vi også Skogstad til på en kontring. Torstein redder den første avslutningen, men kan ikke gjøre stort med returen. Dermed havner vi under 0-1 på slutten av en kamp vi har dominert og burde ledet.

Det gjenstår bare et par minutter av kampen da baklengsmålet kommer, og vi klarer rett og slett ikke å produsere mye på slutten. Skogstad ligger ekstremt kompakt bakover, bryr seg ikke om å angripe og bruker alle anledninger til å drøye tid. Dette tillater dessverre dommeren.

Dermed ebber kampen ut og vi taper 0-1. Må kunne si at vi har mye uflaks i denne kampen, og humøret rett etter kampslutt var ikke spesielt godt.

Som om ikke det var nok skader Jørgen seg et stykke ut i kampen. Han får en lårhøne og må gi seg med en gang. Skaden var dessuten såpass vond at han ble tvunget til å se resten av turneringen fra tribunen. Selv om han i stedet dro hjem da. Bare en fin måte å si det på.

Utgangspunktet foran de to siste kampene var nå enkelt: Vi måtte vinne begge kampene - samtidig som Skogstad måtte tape én. Sistnevnte regnet vi med at skulle gå i orden, Skogstad var nemlig langt fra gode nok til å slå de to andre lagene i puljen (tenkte vi). Så fikk det bli opp til oss å vise at vi holdt mål og kunne gjøre vår del av jobben.