Vi hadde håpet å gå videre fra gruppespillet og klarte det. Når vi først var videre ønsket vi å nå lengst mulig, og kom oss en kamp videre. Så var det bråstopp.

Babkameratene var nemlig et par hakk bedre enn oss. De var gode individuelt og spilte bra fotball, men den avgjørende forskjellen var at vi aldri fant ut av deres offensive spill. Gang på gang skaffet de seg flertallssituasjoner i angrep og da blir det vanskelig å stoppe dem.

Vi stilte med samme lag som sist med unntak av at Alex M denne gangen tok på seg keeperhanskene og voktet målet. Raymond lå også nå bakerst i 1-2-1-formasjonen, mens Torstein, Jørgen og Sindre tok seg av kantene. På topp vekslet Tony og Alex C på å spille.

Som nevnt skapte de stadig flertallsituasjoner når de angrep. Nettopp derfor kom også mange av målene deres etter raske innlegg fra kanten, til spillere som kom på løp inn i feltet. Disse løpene er det langt mer moro å ta offensivt enn defensivt, og vi holdt rett og slett ikke følge når de angrep.

På stillingen 0-5 kan man vel si at kampen var kjørt, men SCAM skaffet seg allikevel et trøstemål. Vi fikk frispark like utenfor målområdet til Babkameratene. Dette tok Alex C på raskt, lurt og presist til Jørgen på løp inne i feltet. En enkel avslutning og vi reduserte til 1-5.

Med litt mer effektivitet og tyngde i angrepene våre kunne vi godt scoret et par mål.  til. Men det kunne ærlig talt Babkameratene gjort også. Alt i alt må vi si oss fornøyd med å ha gått til åttendelsfinalen. Den avsluttende kampen var ikke mye å rope hurra for, men vi følte oss i alle fall ikke like rundspilt som i kampen mot Sven,Os. I løpet av turneringen gjorde vi grep slik at vi unngikk dette. De grepene vi gjorde skal være veldig fornøyde med.