Motstanderen i denne kampen visste vi kom til å bli tøff å slå. Sven,Os har nemlig vunnet tilsvarende turnering tidligere. Derfor gikk vi på banen med en innstilling som sjelden lover godt. Sven,Os vant sin første kamp med kalassifrene 5-0. Vi var enige om at dersom vi skulle tape var det veldig viktig at vi ikke tapte med med enn fire mål. På den måten kunne vi skaffe oss et overtak på motstanderen vår i siste gruppespillkamp.

Det gikk til helvete. Og med dette resultatet skaffet vi oss et veldig dårlig utgangspunkt før den siste kampen. Men det startet ganske brukbart. De første minuttene av kampen var jevnspilt og begge lag spilte seg til målsjanser.

Dessverre varte ikke dette så veldig lenge. Og når vi først fikk ett baklengs ble det fort flere. Med litt flaks burde vi nok scoret et par mål selv. Angrepet ved Torstein, Sindre og Alex M var frempå at par ganger, det samme var både Jørgen og Raymond som tok turen opp fra forsvar ved noen anledninger.

Alex C gjorde en strålende jobb i mål og reddet flere ganger. Han kunne ikke gjøre noe som helst med målene, og når sant skal sies (og det skal det jo gjerne) kunne vi fort sluppet inn et par til.

Det store problemet vårt i denne kampen var nok lagoppstillingen vår. Vi satset på en 2-2-formasjon, der Sindre og Torstein startet på topp, og Jørgen og Raymond startet i forsvar. Alex M var angrepsinnbytter mens Tony var forsvarsinnbytter.

Dette spillesystemet fungerte dårlig. Først og fremst fordi arbeidsoppgavene våre ble veldig uklare. Kanskje var det også derfor innsatsen ikke virket å være helt topp heller.

Alt i alt et fullt fortjent tap i en kamp der vi ikke vi ikke klarer å komme opp på et noe som helst dugelig nivå.